*
8 april 2020
Luta lei av barnevernet
Av Bjørg Ødegård
• • •
Artikkelen ble lagt ut som et innlegg på facebook av forfatteren selv den 7 april 2020.
Den er trykket her med forfatterens vennlige tillatelse.
• • •
– Det ringer på døren, iskalde klemt. Jeg farer opp. Er min siste time kommet? Frykten slår en lammende klo over hele meg. Kroppen stivner for å klare å holde seg oppe, klare å gå skrittene mot døren, for nå skal jeg møte det fryktelige. Eller er det bare et menneske som vil mitt beste?
Får ikke øye på noe menneske, bare monstre, smilende monstre. Grusomme smil griner mot meg. En inntrenger som vil mitt beste? –
Budskapet følger: "Du har det ikke så bra som barn burde ha det".
En fare for barnets psykiske helse.
*
Ekte problemer oppstår når barnevernsloven brukes til å legitimere mistanker om at et barns psykiske helse er i fare, og hvor foreldra slik som de er – og ikke nødvendigvis det de gjør – blir sett på som et faremoment.
De som på en eller annen måte kommer i kontakt med barnevernet, enten direkte, eller i form av trusler, vil jo på det psykologiske plan oppleve at det reises en straffesak mot dem. Det heter seg at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. I barnevernsaker er den anklagede skyldig inntil det motsatte er bevist. Men de fleste får aldri bevist sin uskyld. Familien straffes på livstid.
Barnevernet har i mange år skapt en usikkerhet hos foreldre om hva som er bra for barn. Men foreldre–barn forhold kan ikke styres etter normer og regler. Vi er alle mennesker, og ikke maskiner. Vi er gode nok foreldre ut fra våre forutsetninger. Barnevernet skal være forsiktige med å tolke noe som helst om barns virkelighet.
Barnevernet signaliserer ofte til oss: "Du er skyldig fordi du er den du er, og du burde skamme deg."
Barnevernet signaliserer ofte til barn: "Du som er barn av slike foreldre burde skamme deg over å ha slike røtter."
Hvordan skal et barn bli trygg på seg selv og stå på egne bein, når det tidlig i livet blir fortalt at det er noe fundamentalt galt med dets røtter?
Det er vel på høy tid at barnevernet foretar en reise i sitt eget indre, slutter å bruke de nevrotiske trekk i sin personlighet, og ikke lar sine egne sår fra barndommen få styre andres liv. Bedreviteres egne personlige meninger og holdninger burde absolutt ikke gjøres til sannheter!
Lov om barnevern er gjennomhulet av muligheter for rettsløse tilstander som rammer helt uskyldige familier, og i de ødelagte livs kjølevann nytter det ikke å si: "Vi gjorde det til ditt beste."
**
Les også:
Arne Jarl Hatlem:
Barnevernet – nådeløse nordmenn
MHS's hjemmeside, 18 juli 2018
Bjørn Bjøro:
Kostbar unnaluring som barnevernsteknikk
MHS's hjemmeside, 2 desember 2019
Marigona Jahaj:
Utviklingen i barnevernssaker er skremmende
MHS's hjemmeside, 17 februar 2020
Olav Bergo:
Menneskerettsjurister: Bryr seg ikke om barnas rett
MHS's hjemmeside, 27 februar 2020
Klem førte til refs fra barnevernet
Drammens Tidende, 7 juli 2014
– Håper hun har det bra
Trude Beate Wilhelmsen (34) tenker på søsteren sin hver eneste dag.
Hennes høyeste ønske er å møte henne igjen.
Ringerikes Blad, 4 august 2009
Det tok 35 år før hun fant faren sin
Endelig føler jeg meg hel
hjemmet.no, 15 februar 2009 / Oppdatert 5 mai 2017
Marianne Haslev Skånland:
Hjelper barnevernet fattige familier?
MHS's hjemmeside, 21 september 2011
Erene Solsvik Bruvik:
Avisa Dagen og barnevernet
MHS's hjemmeside, 4 september 2019
Arne A. Kallevik:
Faglig blekksprutaktivitet
MHS's hjemmeside, 13 desember 2019
Svein Otto Nilsen:
Norsk barnevern har ikke noe å skryte av
MHS's hjemmeside, 15 januar 2020
*